Tilgjengeliggjøring av samtidsmusikk  Fra kuratorkonsept til visuell kommunikasjon

Ultimafestivalen er Nordens største samtidsmusikkfestival. Fra 2009 til 2013 arbeidet vi med kommunikasjonen av festivalen, og utviklet den visuelle identiteten som fortsatt benyttes i dag.

2013: Outsidere
Festivaltemaet i 2013 var outsidere – personer eller sjangere, spesielt innenfor musikken, som faller utenfor det etablerte. 

Portrettegnere, som gjerne sitter i sentrum av kjente turistdestinasjoner, faller under det man kan kalle outsiderkunst, eller Art Brut – et visuelt språk man sjelden ser i etablerte utstillingsrom eller trykte medier. 

Med utgangspunkt i fotografier av aktuelle musikere som skulle opptre på festivalen, fikk vi ulike gatekunstnere til tegne portretter. Tegningene sørget for et variert, men helhetlig uttrykk i kommunikasjonen av festivalen.

2012: Lister
Festivaltemaet i 2012 handlet om å skrive lister – lister over favorittlåter, mennesker involvert i en oppsetning eller låter som fremføres på en konsert. 

Med utgangspunkt i festivalens innhold ønsket vi å skape en liste over alt det tekstlige som skulle formidles. All tekst som skulle distribueres i markedsføringen, som festivalavis og festivalmagasin, ble scannet og sortert. 

Ved hjelp av en egenutviklet programvare fikk vi sortert alle enkeltord basert på antall ganger ordet forekom i de aktuelle tekstene. Med utgangspunkt i denne listen ble hvert enkelt ord gitt en visuell fortolkning basert på ordets fremstilling i oppslagsverk som leksikon og Wikipedia – alt fra sinnstilstand til konkrete objekter, som et instrument. Bildene ble deretter plassert i en visuell indeks, som dannet utgangspunktet for festivalens visuelle kommunikasjon.

Identitet
Gjennom de tidligere årene endret vi den visuelle profilen til Ultima hver festival. I 2012 ble det bestemt at Ultima skulle ha en fast avsenderidentitet, men at kommunikasjonskonseptet skulle være unikt og tilpasses hvert års sin tematikk.

Da vi ble spurt om å utvikle en ny identitet for Ultima i 2012, valgte vi å fokusere på samtidsmusikkens røtter i den tidlige, eksperimentelle fasen av modernismen. Vi var fascinert av de tidlige utkastene til Paul Renners Futura font – en av de mest vellykkete skrifttypene som er forbundet med «Neue Typographie» bevegelsen. 

Den tidligste versjonen av Futura, som ble lansert i 1927, inneholdt alternative, radikalt nye utforminger av bokstaver som «a», «m» og «r» – basert på geometriske designprinsipper – et brudd med de tradisjonelle formene som stammer fra håndskrift og kalligrafi. 

En intens, og utradisjonell, rødfarge ble brukt aktivt som et ledd i profilen. Ved å bruke en innramming på annonser, og annet materiell, kunne budskapet skilles tydelig ut på tross av mye tekstlig informasjon. 

Rødfargen fungerte som et gjenkjennbart element på ulike flater i bybildet under festivalen. Da det blir benyttet en rekke ulike konsertlokaler, og ofte steder publikum ikke tidligere har vært, var fargen med på å lede folk i riktig retning. 

2011: Transformasjon
Festivaltemaet i 2011 var overganger og transformasjoner – hvordan musikk utvikles gradvis og blir til noe helt nytt.

Ved hjelp av et Google Images-søk kan man laste opp et bilde, som dermed viser andre bilder med samme visuelle likhetstrekk. Vi valgte å bruke dette verktøyet som utgangspunkt for å kommunisere og visualisere ideen om gradvise overganger.  

Vi brukte bildene av de ulike artistene som skulle opptre som utgangspunkt. Bildene ble lastet opp via Google, og resultatet ble en collage av visuelt beslektede bilder uten videre innholdsmessig kobling utover de estetiske kvalitetene. Ved å plassere artistene sammen med de genererte bildene, oppstod en visuelt glidende overgang – en transformasjon.

2010: Håndverk
Festivaltemaet i 2010 var håndverk. Hva som er godt håndverk? Hva skjer om man skiller en idé fra gjennomføring? 

Gjennom et festivalprogram som inneholdt alt fra skolerte musikere til selvlærte komponister, fikk publikum et innblikk i diskusjoner rundt håndverket. En skolert musiker kan være flink håndverksmessig, men utdanning kan også virke begrensende for nye ideer og evnen til å eksperimentere. På den andre siden kan en uskolert utøver bryte med etablerte konvensjoner, men samtidig stå i fare for å feile på den tekniske gjennomføringen. 

Kunstbevegelsen Fluxus tok for seg denne tematikken. Er det ideen eller gjennomføringen som er viktig? Såkalte Fluxus-instruksjoner inneholder oppskrifter på kunstverk, hvor kunstnerne selv mente at verket var ferdig så snart ideen var skrevet ned – gjennomføringen var sekundær. Vi bestemte oss for å gjennomføre, og dokumentere, flere av de nedskrevne Fluxus-instruksjonene. 

Det ble også arrangert en festival i festivalen med fokus på noise-musikk, som fikk en egen visuell profil. Ideen var å tilpasse teksten til de ulike flatene og formatene. Vi skalerte derfor teksten, slik at den endte opp med et dekonstruert og feilproporsjonert uttrykk. 

2009: Omskrivinger
Festivaltemaet i 2009 handlet om omskrivninger i musikk. Dette gjennomsyret programmet i alt fra nytolkninger av eksisterende verk til sampling og rene cover-artister. 

Vi hentet inspirasjon fra blant annet Exercises in Style – en bok skrevet av Raymond Queneau, som omhandler en enkelthistorie fortalt, og omskrevet, på mange forskjellige måter. 

En annen inspirasjonskilde var William Burroughs’ cut-up-teknikk. Øvelsen går ut på at tekstspalter blir oppdelt og stokket om, for så å skape nye fortolkninger av det samme innholdet.

Med dette som utgangspunkt utforsket vi muligheten for å stokke om på stavelsene og skape nye navn av Ultima, navnet på festivalen. Kurt Schwitters’ verk Ursonate, også et kjent verk i samtidsmusikken, omhandler en slik oppdeling av ord etter uttale og stavelse. 

UL TI MA TI MA UL MA UL TI 

Alle kommunikasjonsflater ble delt opp i spalter som kunne flyttes om på, for så å skape nye tolkninger og komposisjoner.